Har kommet godt i gang med høsttreninga. Ettersom jeg nå har nesten bare unghunder i trening tar jeg det veldig pent.Etter første to turene i høst hadde jeg ikke serlig trua på at vi kom til å komme oss til Nordbua i vinter, men de lærer fort.Sliter litt med å få roet de ned når jeg skal spenne de fast til linen, blir litt bedre for hver gang.Når vi først har kommet igang så går det nå kjempe bra. Alle trekker godt, å de begynner å forstå hva dette dreier seg om.Har som smått begynt å prøve noen av unghundene i front, med et godt resultat. De av unghundene som har utmerket seg mest er Morgan, Frøya, Tyffy og Lucy.Ria og Panter har litt av en jobb med å lære opp unghundene, men de er ved godt mot.Panter har dratt på seg en liten skulderskade, men er snart klar igjen.Jeg kjører kun med 7 hunder om gangen, synes det fungerer fint, så jeg kommer til å kjøre sliken godt stund til.Har også med god hjelp nesten hver gang jeg trener, det er gull synes jeg. De som hjelper meg er Mari, Martine, Gudbrand og en fra Øyer.Ellers har jeg holdt på å lage meg en ny hundehenger, har nå kun igjen å male kassa og lage to utstyrkasser.Har vært litt slapp med å blogge i det siste, det har jeg tenkt å bli flinkere med framover.tirsdag 22. september 2009
Høsttrening 2009
Har kommet godt i gang med høsttreninga. Ettersom jeg nå har nesten bare unghunder i trening tar jeg det veldig pent.Etter første to turene i høst hadde jeg ikke serlig trua på at vi kom til å komme oss til Nordbua i vinter, men de lærer fort.Sliter litt med å få roet de ned når jeg skal spenne de fast til linen, blir litt bedre for hver gang.Når vi først har kommet igang så går det nå kjempe bra. Alle trekker godt, å de begynner å forstå hva dette dreier seg om.Har som smått begynt å prøve noen av unghundene i front, med et godt resultat. De av unghundene som har utmerket seg mest er Morgan, Frøya, Tyffy og Lucy.Ria og Panter har litt av en jobb med å lære opp unghundene, men de er ved godt mot.Panter har dratt på seg en liten skulderskade, men er snart klar igjen.Jeg kjører kun med 7 hunder om gangen, synes det fungerer fint, så jeg kommer til å kjøre sliken godt stund til.Har også med god hjelp nesten hver gang jeg trener, det er gull synes jeg. De som hjelper meg er Mari, Martine, Gudbrand og en fra Øyer.Ellers har jeg holdt på å lage meg en ny hundehenger, har nå kun igjen å male kassa og lage to utstyrkasser.Har vært litt slapp med å blogge i det siste, det har jeg tenkt å bli flinkere med framover.
onsdag 9. september 2009
Martin Buser – en levende legende kom til Norge
Vi valgte i år og delta på Hakadal Sledehundklubb sit årlige seminar på Harestua, fordi de hadde et fantastisk spennende program i år. De inviterte foredragsholderne kom fra helt forskjellige verdner, når det gjelder hundekjøring. Det var alt fra arktiske ekspidisjoner til sprint. Innimellom der var legenden Martin Buser fra Alaska. (www.buserdog.com)
Martin Buser er en levende legende innen langdistanse hundekjøring, og det var selvsakt han mange drog til Harestua for å oppleve, og de ble ikke skuffet – han gjorde to flotte præsentasjoner om seg selv og det han driver med.
Som alle sikkert vet startet Martin Buser i 1980 med å kjøre Iditarod, og har kjørt alle fra 1986 og frem til idag … Han har vunnet Iditarod 4 ganger (1992 – 1994 -1997 - 2002) .. og han har også rekorden for hurtigst gjennomførte Iditarod i år 2002, på 8 dager, 22 timer, 46 minutter, og 2 sekunder
Når han ikke holdt tale gikk han lidt rundt og så på utstyr som var representert på standene, og brukte mye tid på å prate med folk, - vi hadde mange koselige samtaler med Martin gjennom helgen, under grillingen på kvelden og ikke minst siste dagen .. da var alle blitt lidt varme i trøjen, og da blev det pratet om mye annet enn “hund”
Han er en utrolig koselig type og gjør ikke stort nummer ut av at han er en av verdens beste hundekjørere … det var en veldig hyggelig opplevelse og møte Martin, og vi har lovet at vi vil sende bilder fra helgen til ham, når han kommer hjem.
Martin Buser er en levende legende innen langdistanse hundekjøring, og det var selvsakt han mange drog til Harestua for å oppleve, og de ble ikke skuffet – han gjorde to flotte præsentasjoner om seg selv og det han driver med.
Som alle sikkert vet startet Martin Buser i 1980 med å kjøre Iditarod, og har kjørt alle fra 1986 og frem til idag … Han har vunnet Iditarod 4 ganger (1992 – 1994 -1997 - 2002) .. og han har også rekorden for hurtigst gjennomførte Iditarod i år 2002, på 8 dager, 22 timer, 46 minutter, og 2 sekunder
Når han ikke holdt tale gikk han lidt rundt og så på utstyr som var representert på standene, og brukte mye tid på å prate med folk, - vi hadde mange koselige samtaler med Martin gjennom helgen, under grillingen på kvelden og ikke minst siste dagen .. da var alle blitt lidt varme i trøjen, og da blev det pratet om mye annet enn “hund”
Han er en utrolig koselig type og gjør ikke stort nummer ut av at han er en av verdens beste hundekjørere … det var en veldig hyggelig opplevelse og møte Martin, og vi har lovet at vi vil sende bilder fra helgen til ham, når han kommer hjem.
De andre 3 talere på årets seminar var :
Kjell Brennodden (leder for Frankmotunet) http://frankmo.tyrili.no
Han var og fortalte om sitt arbeide med rusmisbrukere på Frankmotunet .. og hvordan de bruker arbeidet med hunder som en del av oppholdet for de unge menneskene som sliter med å kvitte seg med dop ... vi fik via bilder sett mange flotte eksempler på ungdom som idag har det bra .. og som har hatt en helt spesiel opplevelse for livet ved at kommer til Frankmotunet og stifte bekjentskap med Kjell og hundene hans .. Elevene får dessuten mulighet for å delta i løp med hundene, noe som en del takker ja til .. flott !!
En veldig flott presentasjon av kjell og det han driver med, og ingen tvivl om at det er lagt mange 1000 timer ned her i arbeide med ungdom – en viktig sak !
Heini Winter
Han er sikkert en ukjent person for mange i Norge, men han er fra Tyskland, og driver med hundesledeløp (sprint) .. han bor inne i byen, og har 16 hunder som han trener via forskjellig fysiske aktiviter, blant annet sykling i byen ... jooo... det er rett.. sykling i byen .. Heini er UTROLIG flink på å kommunisere med hundene sine.. og han er vel det nærmeste vi kommer en hundehvisker i vår del av verden ... jeg vil ikke skrive mer.. bilder sier mer enn ord .. se dette video klipp fra helgen :
http://www.vinterdans.com/nyhetstreningsblogg.htm?blogentryid=4530095
Joe Henderson - http://www.alaskanarcticexpedition.com
Han var helt rå ... hadde på samme måte som Heini kontroll over hundene sine... men Joe driver med ekspedisjoner i de arktiske strøk .. og han har ikke mindre en 22 !! malamutter som han kan bruke på disse turene ... han bruker 3 sleder... og hver slede er lastet med ca. 500 kg ... lengste tur var på 5. måneder i den arktiske natur ... men vanligvis arrangerer han 14 og 21 dages turer for folk ...
Han guider og leder sine malamutter med samme presisjon som Heini gjorde inne i byen, - forskjellen er bare at Joe kan gjøre det på mange meters avstand .. veldig impornerende !! .. det ville være flott å ha vært med på ... vært og huske på til den dag man ikke vet hvor ferien skal gå og med penger som holder på å ta fyr i lomma ..
Til slutt skal det kanskje også fortelles at Joe leverte og trente hunder til filmen «White Fang» av Walt Disney .. og at han også doublet som stand-in i filmen
Alt i alt en helt fantastisk spennende helg, 1000 takk til Hakadal Sledehundklubb for et supert arrangement
mandag 24. august 2009
Top Hemmelig leder-aspirant trening hos Team Kampesveen Vinding
I Team Kampesveen-Vinding driver vi med top hemmelige eksperimenter . Vi kan hermed vise litt hemmlige opptak av vår intense leder-aspirant trening :-)
I samme stund som vi er startet med høst-trening , hatt 3 turer pr. nå ... er vi blitt ferdig med hundekasse til henger som nu er malt opp og klar til bruk for vinteren
onsdag 19. august 2009
Sommeren som ble borte
Vi lurer på hvor sommeren ble av ? ... den ble borte tror jeg ... vi dro på fjellet med et par hunder her om dagen, og der er det høstfarger visse steder ... men hundene koste seg stort for det
Selv hundene nyter utsikten
Mye å kikke på i verden
Slitsomt å være hund hos Team Kampesveen-Vinding ?
Sommeren har ellers gått med og gjøre seg klar for vinter sessongen, og gjøre koselige sommer aktiviteter med hundene ... bla. har vi i forbindelse med hundegården gjerdet inn 700-800 m2 på tomten, og gjort det til hundenes løpegård - fjernet det meste brask .. men ellers ikke gjort noe ... da er det masse og undersøke for hunde neser ....det gjør at vi kan slippe de fra kjetting, åpne burene og da flyr hele flokken rett i løpegården og storkoser seg.
Finner du alle 14 hunder ?
3-4 håndfulle med tørrfor slengt ut på dette område .. og hundene er aktivert lenge, og slitne etterpå .. kjempe bra :-)
Ingen tid til krangel her :-)
Utstyr må også oppgraderes ... vi har blant annet bygget 6 nye hundekasser i samme stil med de andre, til de som skal stå på kjetting
6 nye kasser unner oppbygging
Plass formanden fører daglig tilsyn !
Begynner og ta form nå da
Da har plassformanden godkjent kassene
Hundekassen til henger måtte også oppgraderes lidt ....pusset, spartlet og malt opp .. da bør den vel ta en sesson mer :-)
Kasse pudset og spartet opp
Grunning sprøytemalet på ... ikke så værst
Selv hundene nyter utsikten 
Mye å kikke på i verden
Slitsomt å være hund hos Team Kampesveen-Vinding ? Sommeren har ellers gått med og gjøre seg klar for vinter sessongen, og gjøre koselige sommer aktiviteter med hundene ... bla. har vi i forbindelse med hundegården gjerdet inn 700-800 m2 på tomten, og gjort det til hundenes løpegård - fjernet det meste brask .. men ellers ikke gjort noe ... da er det masse og undersøke for hunde neser ....det gjør at vi kan slippe de fra kjetting, åpne burene og da flyr hele flokken rett i løpegården og storkoser seg.
Finner du alle 14 hunder ?
Ingen tid til krangel her :-)Utstyr må også oppgraderes ... vi har blant annet bygget 6 nye hundekasser i samme stil med de andre, til de som skal stå på kjetting
6 nye kasser unner oppbygging
Plass formanden fører daglig tilsyn !
Begynner og ta form nå da 
Slikt ble det ferdig resultatet :-)
Da har plassformanden godkjent kassene Hundekassen til henger måtte også oppgraderes lidt ....pusset, spartlet og malt opp .. da bør den vel ta en sesson mer :-)
Kasse pudset og spartet opp
Grunning sprøytemalet på ... ikke så værstmandag 16. mars 2009
søndag 18. januar 2009
Fersking på løp
Før løpet
Da var turen kommet til meg og første løpet mitt som hundekjører, på vegne av Team Kampesveen–Vinding.
Valget falt på løpet i Hallingen 16-17 Januar, arrangert av Hallingen Hundekøyrarlag
Har ut over høsten og vinteren kjørt en del mil med hundene som Stig og jeg har i fellesskap .. siste større gjennomkjøring var på 13 mil ... så en tur på 8 mil i Hallingen skulle gå bra .
Valgte å starte i åpen klasse på 8 milen .. ville ikke totalt knuse lysten og motet hos hundene hvis det skulle sitte en liten rest av Gausdal Maraton i dem... viktig for dem å føle at de mestrer distansen og det og løpe i spann.
Vi annkom til Hallingen 5-10 min inn i kjørermøte på grunn av glatte veien på turen over fjellet... men fikk med meg det meste. Da kjører møte var ferdig tuslet vi lidt rundt og kikket på de andre spann og snakket med andre folk .. kjempe koselig folkeferd disse hundekjørerne .. merker ingen forskjell på hvem man er eller hvor mye erfaring de har ... uansett om de har kjørt Iditarod.. eller kun Gaudal 5 mila ... kjempe bra og virkelig en ting som gjør at man som fersking syns at det er moro å delta i slike konkurranser.
Etter at Thomas Wærner (har et par av hunderne hans i spannet mitt :-) ) var startet ut og kommet godt fra start tok Trond Ørslien et par minutter med meg og kikket på løypa ... fant frem til at hvis man prinsipielt tok til høyre alle stand, da var man i rute .. som fersking med ingen løp kjørt før, syns jeg kanskje at dersom man skal kjøre fler individuelle løp på samme trasse .. da kunne man ha lagd én rute med individuel farge for hver løp ... og ikke samlet alt i samme rute nett.. men dette er set som fersking, og når jeg har flere løp unner skjorta, da tenker jeg sikkert ikke over det :-)
Her ses løypekaret som var utlevert --> KART
– hvis man ser på det uten å ha fått forklart ruten, ser det ut som om at løypen krysset fler gange av andre løyper, syns jeg da ..:-)
Da gikk vi for å sove lidt.. og neste morn sto vi opp rundt 07.30 .. startet med å få hundene ut av kassa, slengte i de en bit med mat og vannet de godt.. alle tok godt til seg.. og så pigge ut ... dette tegner bra.
Starten
Skulle starte 09.46 ... og 09.42 ble spannet hentet og geleidet opp til start området... vente 2 min... og 09.46 på sekundet gikk starten ... da var vi igang
Jeg er vanligvis ikke en person der stresser mye under konkurranser og sånt .. og ambisjonnivået mitt under dette løpet var å gjennomføre koste hva det koste ville ...for min egen del... for hundenes skyld (skulle få lov å komme i mål) og også for å finne ut om spannet var klar til femunden sammen med Stig.
De første 2-3 mil gikk som en drøm og jeg storkoste meg bak på sleden .. hundene gikk bra ... og det var bestemt et flytende og homogent spann jeg hadde frem for meg... ingen tegn til svakheter der ... så lovende ut
Hundesledekjører tabbe
Her kan du se hvor langt vi kom før ting forandret seg (blå rute 1 med rødt X der vi stoppet ) Løypekart
Da var turen kommet til meg og første løpet mitt som hundekjører, på vegne av Team Kampesveen–Vinding.
Valget falt på løpet i Hallingen 16-17 Januar, arrangert av Hallingen Hundekøyrarlag
Har ut over høsten og vinteren kjørt en del mil med hundene som Stig og jeg har i fellesskap .. siste større gjennomkjøring var på 13 mil ... så en tur på 8 mil i Hallingen skulle gå bra .
Valgte å starte i åpen klasse på 8 milen .. ville ikke totalt knuse lysten og motet hos hundene hvis det skulle sitte en liten rest av Gausdal Maraton i dem... viktig for dem å føle at de mestrer distansen og det og løpe i spann.
Vi annkom til Hallingen 5-10 min inn i kjørermøte på grunn av glatte veien på turen over fjellet... men fikk med meg det meste. Da kjører møte var ferdig tuslet vi lidt rundt og kikket på de andre spann og snakket med andre folk .. kjempe koselig folkeferd disse hundekjørerne .. merker ingen forskjell på hvem man er eller hvor mye erfaring de har ... uansett om de har kjørt Iditarod.. eller kun Gaudal 5 mila ... kjempe bra og virkelig en ting som gjør at man som fersking syns at det er moro å delta i slike konkurranser.
Etter at Thomas Wærner (har et par av hunderne hans i spannet mitt :-) ) var startet ut og kommet godt fra start tok Trond Ørslien et par minutter med meg og kikket på løypa ... fant frem til at hvis man prinsipielt tok til høyre alle stand, da var man i rute .. som fersking med ingen løp kjørt før, syns jeg kanskje at dersom man skal kjøre fler individuelle løp på samme trasse .. da kunne man ha lagd én rute med individuel farge for hver løp ... og ikke samlet alt i samme rute nett.. men dette er set som fersking, og når jeg har flere løp unner skjorta, da tenker jeg sikkert ikke over det :-)
Her ses løypekaret som var utlevert --> KART
– hvis man ser på det uten å ha fått forklart ruten, ser det ut som om at løypen krysset fler gange av andre løyper, syns jeg da ..:-)
Da gikk vi for å sove lidt.. og neste morn sto vi opp rundt 07.30 .. startet med å få hundene ut av kassa, slengte i de en bit med mat og vannet de godt.. alle tok godt til seg.. og så pigge ut ... dette tegner bra.
Starten
Skulle starte 09.46 ... og 09.42 ble spannet hentet og geleidet opp til start området... vente 2 min... og 09.46 på sekundet gikk starten ... da var vi igang
Jeg er vanligvis ikke en person der stresser mye under konkurranser og sånt .. og ambisjonnivået mitt under dette løpet var å gjennomføre koste hva det koste ville ...for min egen del... for hundenes skyld (skulle få lov å komme i mål) og også for å finne ut om spannet var klar til femunden sammen med Stig.
De første 2-3 mil gikk som en drøm og jeg storkoste meg bak på sleden .. hundene gikk bra ... og det var bestemt et flytende og homogent spann jeg hadde frem for meg... ingen tegn til svakheter der ... så lovende ut
Hundesledekjører tabbe
Her kan du se hvor langt vi kom før ting forandret seg (blå rute 1 med rødt X der vi stoppet ) Løypekart
Dette er og det samme kort der er refferet til i resten av artiklen
Etter 2-3 mil kom vi plutslig ut på isen ... og da mente jeg, etter å ha konsultert kartet at jeg var kjørt feil ... da jeg før løpet hadde fått fortalt at den biten som er markert med brunt og 2 tall, den biten måtte jeg ikke kjøre, da det var for 4 mil kjørene .... jeg trodde at det var den biten jeg hadde kjørt like vel .. (forskjellen ses på kortet med 2 svarte firkantet )da snudde jeg spannet ute på isen., og i forbindelse med det.... ja da blev det tjuvparing i spannet... da gikk det 10-15 minutter med det.... lidt av en start for en fersking :-)
Vel vel.... var ved godt mot... snudde spannet og holdt fast på beslutningen min og kjørte i retur på ruten for å finne rett løype .... hadde jeg ennda bare stolet på lederhundene mine... de viste at de var på rett vei ... burde ha «lyttet» mer til de... dette var en VIKTIG lærepenge ... men jeg hold fast i beslutningen min ..
Jeg kjørte via brun rute retur .. men der hvor den brune ruten blir delt opp i små biter .. mistet jeg lidt orinteringen på grunn av dårlig sikt og tåke i det område... vel vel... måtte se om jeg kunne finne sporet og stikkene .. det fant jeg oppe ved det svarte X på kartet.... ved å konsultet kartet og GPS' en da fant jeg ut at hvis jeg fulgte den veien, ville den støte opp i den ruten som var rett og der jeg snudde spannet og feilet.... som sagt så gjort... jeg kjørte av den gule rute med brune piler... vel vitende at det var feil vei i sporet..... men med tålmodighet ville jeg kunne fullføre løpet med å komme frem til det punkt hvor jeg bestemte meg får i kjøre fra løypa
Løsningen
På turen i det gule sporet mødte jeg alle de som var på vei i mål .... lidt pinligt og jeg skjønte jo godt at det ikke var bra for de å møte motgående trafikk akkurat der... men jeg vil si at jeg kun mødte smilende og vennlige mennesker på de få kilometerne....alle hilste og venligt fortalte meg at de mente jeg kjørte feil vei i sporet... og det hadde de 100 % rett i ... men det var desverre ikke tid til og forklare alle om planen min ...hver gang jeg mødte spann... stoppet jeg spannet mit på det mest egnede sted for passering... og trakk sleden langt ut til siden ...
Det var vel 3-4 spann som stoppet opp i forbindelse med passering, da slengte jeg resolutt ned snøanker.... sa til hundeslede kjøreren at han/hun skulle bli på sleden ... løp frem... fik tak i lederhunderne og dro de forbi spannet mit ... og alle sa takk for hjelpen !!... til og med noen som klappet meg på skulderen .. dette hjalp mye på en som var bevisst om at man hadde gjort en tabbe... greit at jeg hadde kjørt meg bort... men det skulle jo ikke gå ut over andre...
Etter turen rundt gul rute med brune piler kom jeg retur til vannet og akkurat det samme sted (rødt kryss) hvor jeg snudde ... traff vel punktet med ca. 3. meters margin
Fortsatte av den riktige rute (rød rute brune pile).... opp i spissen av vannet og retur igjen igjennom skogsområder....
Da jeg kom retur på vannet viste jeg veien tilbake... hadde jo kjørt den for en liten stund siden ... - da jeg nådde kanten av vannet hadde jeg valget... skulle jeg krysse over 4 mils runden og kjøre rett i mål ... dette ville være juks syns jeg ....jeg bestemte meg før å kjøre rette veien, selv om det var en del ekstra kilometer på hunderne ... dette kunne de tåle... sikker på det :-) ... kjørte da av gul rute ... denne gangen i riktig rettning....
Under denne siste biten ble jeg ringt opp av offisials som lurte på hvor jeg var... fortalte dem det, hadde akkurat kjørt forbi siste tidstaker post ... og kjørte videre mot mål ...
Lidt forskjellig vær oppe på fjellet etter at mørket senket seg og det var hovedlykte tid. . ... til tider blåste det en del ... det haglet... og snøsludd var også en del av opplevelsen ...
GPS'en viste 7 kilometer til mål ... dette ble til 4.. til 2... og da rett frem for oss var målet... Ranten hotel .... ned av skiløypen og der stod handler og offisial til å ta imot....
Bra følelse å komme i mål ... frem til bilen og sjekke hundene.... de var stadig pigge og ikke synligt plaget av den lille ekstra turen .... totalt hadde jeg og hunderne tilbakelagt 9,53 mil med en snittfart på 11.8 km/t .... som egentlig kun skulle ha vært 8 mil
Konklussion og takk
Jeg vil konkludere med at man som hundeslæde fører plikter og sette seg ordentlig inn i løypen uansett lenge og kompleksitet, - dette skulle jeg ha brukt mer tid på !!
Man skal stole på lederhunderne sine.... de kan/vet mer enn man umiddelbart antar... hadde jeg stolt på de hadde jeg kjørt uten problemer i det hele tatt.... men omvendt kan jeg også takke de for at de lot meg bestemme og nu sitter med 100 vis av erfaringer rikere
Til slutt ..... 1000 takk til alle kjørere jeg mødte i sporet ... maken til sportsånd er til å ta og føle på ... jeg håper at alle ferskinger må få de samme positive opplevelser jeg fikk ... ingen sure miner over ham ferskingen der kjørte feil vei i sporet..
Takk til Hallingdalen Hundekøyrarlag som skrev meg på som fullført... som igjen resulterte i at jeg fikk fullført premie .. en kjempe bra slutt for ferskingen ...
Det endte med en 3. plass i min klasse... men det er kanskje ikke så rart... vi var kun 3 i klassen :-)
Her kan du se resultat liste for Hallingløpet, mit resultat står unner 80 km mappen : resultater
Ferskingene har ikke mistet motet og flere løp skal kjøres ! :-)
Skriv gjerne i vår gjestebok, dersom du har kommentar til opplevelsen eller bloggen
torsdag 15. januar 2009
Hallingen
Da er hundespannet klart til Hallingen i helga. Per skal kjøre sitt første hundeløp med spannet vi har i sammen.
Løpet er på 90 km, uten sjekkpunkt.Per er i dette øyeblikk ute å kjører med spannet.
Har gått grundig over alle hundene, å alle har restituert seg fint. Hundene virker fine og klare til en ny helg på sporet.
Det ser ut til at det kan bli tunge spor, for det er spådd ganske bra med snø til helgen.
Jeg og Per hadde evalueringsmøte sammen med Trond i går, der plukket vi i biter hele løpet jeg kjørte på Gausdal Maraton. Var virkelig en lærerik kveld, kjempe nyttig.
Mye av det han sa var logisk når man fikk det servert på et fat, slik er det å være fersk i gamet.
Jo mer vi plukket løpet fra hverandre jo mer små og store feil fant vi.
Moro å høre på folk som det renner så mye kunskap av, tusen takk for at du stiller opp Trond. Har også fått tilbud om hjelp fra en annen ringrev i Gausdal som jeg selfølgelig har takket ja til,
jo mer man får lært, jo flere småfeil får man luket bort.
Bretter opp ermene å går på med friskt mot etter helgen, gleder meg som en unge
mandag 12. januar 2009
Har fått hvilt ut
Har nå sovet i 22 timer, å klar til å nøste litt i trådene etter G-Maraton.G-Maraton ble et kjempe slag i trynet for min del, en tøff start på mitt aller første langdistanseløp.
Turen over fra Skei til Astridbekken ble en av de finste naturopplevelsen man kan tenke seg.Starten gikk greit, men ble fire stopper på meg før jeg kom til Nisjuvannet, pga urutinerte ledere som bråstoppet for å drite, med linekluss som resultat.
Min hovedleder Panter hadde jeg satt bakerst, for å spare han til senere.Var fine spor fram til Fagerhøy, fra der til Børkdalsvegen var det sundkjørte spor og ganske så tungt føre.
Videre fra Børkdalsvegen til Espedalen var det greie spor, å for en natur. Har ikke hvert i dette område før, her var det fint.Det gikk smått, men det stresset ikke meg.
Jeg storkoste meg på sleden, mange hyggelige folk som passerte meg. Nr 39 Ronny Frydenlund passerte meg ganske tidlig i løpet, men nådde han igjen oppover bakkene til børdalsvannet,
det ga en ekstra piff på oss.Fikk såvidt hilst på denne hyggelige mannen da han bomet en røyk av meg når jeg passerte han.Var kjempe fint ned fra Bingsbu til Espedalen, fin utsikt ned til dalen.
Fra Espedalen til Astridbekken var ren plankekjøring, var deilig å komme hjem til Vestfjellet.Opp Vendlia gikk som en lek, hundene var på hjemmebane. Låg bak Heritier Pierre-Antoine oppover bakkene.
Både kjører og hundene var fristet til å svinge inn til Megrunnsbua, jeg måtte få hundene inn på sporet igjen da de ville inn på skutersporet til hytta.Fra Megrunn til synsgardsetra var det igjen litt sundkjørte spor, men ikke så veldig tungt.
Da vi kom inn på 5 mils traseen ut på stormyre økte farten merktbart, nå skal vi hjem tenkte hundene.Det gikk kjempe lett fram til Astridbekken.
Jeg satte nok ikke verdensrekkord på å stelle hundene på skjekkpunkt, jeg fikk høre av Per at jeg hadde brukt 55 minutter på det:)
Var bare de eldre hundene som hvilte godt, unghundene satt nå der å stirret.Jeg tok ut Ronja fra løpet, å vurderte også å ta ut Panter.Anita hadde kokt med seg pølser på termos til meg, det smakte veldig godt nå.Det var mange hyggelige folk å prate med på sjekkpunk, ble kjent mange nye folk.
Jeg tok med Panter ut fra sjekkpungt læll, noe som viste seg senere at jeg gjorde feil.
Det gikk greit å komme seg ut fra sjekkpunktet, å hundene hadde en fin fart mot Espedalen.
Det var mye vind og dårlig sikt opp ved Megrunn, men det var såpass godt stikket at det var greit å finne fram.
Da vi kom til vegpasseringen i Espedalen stoppet hundene rett ovenfor vegen, det virket som om de ikke ville mer. De trodde nok at de skulle hjem, da det er her vi pleier å ha bilen når vi skal til Megrunnsbua.Jeg fikk de igang igjen.
Det gikk greit videre opp bakkene helt til jeg hadde en liten stopp på hundene for å rette opp i en liten linekluss, da var det over og ut.Panter ville ikke mer, han nektet å gå en meter til.
Jeg gikk fram å pratet, koste og dullet med han, fikk han omsider på føttene igjen, men da hadde resten av spannet også satt seg ned.De ville rett og slett ikke være med videre mot Skei.
Tanken på å komme oss til Skei nå vart uaktuelt for oss, for å få en ny stopp oppå høgfjellet i den vinden som var nå ville jeg ikke risikere.
Jeg hadde en helvetes jobb med å få snudd spannet, mange av hundene måtte jeg løse fra spannet for å få snudd.Nå var spannet snudd og alt klart til å kjøre de 3 km ned til Espedalen igjen, men de ville ikke starte.Jeg gikk lenge å koste og muntret opp spannet til å gå, byttet litt om på ledere osv.
Endelig fikk jeg de i gang igjen, vi kjørte 200 meter før det igjen var stopp. Fram å kose, le og late som at ingen ting hadde skjedd.Fikk de i gang igjen, nå klarte vi nesten dobbelt så langt før det igjen var stopp.100 meter til nå, så er det bratte nedoverbakker fram til Espedalen, mulig det blir enklere å få de til å gå nå tenkte jeg.
Fikk de omsider i gang igjen etter en stor posjon kosing, nå gikk det mye bedre, selv om spannet var nesten lengre i bredden en i lengden, så kom vi da oss framover. Pludselig møtte vi et spann ned i lia, så vi måtte stoppe, men heldivis virket det som om at det ga dem en ekstra piff, for nå var de enklere å få i gang igjen.Det gikk nå mer eller mindre greit ned til Espedalen igjen.
Det ble lange 3 km dette, men vi var kjempe glad både hunnene og jeg for at vi kom oss ned de 3 km.
Det var synd å få en slik stopp på mitt første sikkelige langdistanseløp, spesielt synd da jeg syntes det var så moro å fint helt fram til vi fikk denne stoppen.
Hva jeg gjør framover nå vet jeg ikke, Femundløpet ser nå uoppnålig ut for meg. Har mistet tilitten til hundene mine og de har nok gjort det samme til meg.At jeg måtte bryte er greit for meg, men usikkerheten om meg selv og hundene er det største slaget å få i trynet. Står tilbake med 1000 spørsmål.
Bilder og video fra løpet kommer i løpet av kvelden
Turen over fra Skei til Astridbekken ble en av de finste naturopplevelsen man kan tenke seg.Starten gikk greit, men ble fire stopper på meg før jeg kom til Nisjuvannet, pga urutinerte ledere som bråstoppet for å drite, med linekluss som resultat.
Min hovedleder Panter hadde jeg satt bakerst, for å spare han til senere.Var fine spor fram til Fagerhøy, fra der til Børkdalsvegen var det sundkjørte spor og ganske så tungt føre.
Videre fra Børkdalsvegen til Espedalen var det greie spor, å for en natur. Har ikke hvert i dette område før, her var det fint.Det gikk smått, men det stresset ikke meg.
Jeg storkoste meg på sleden, mange hyggelige folk som passerte meg. Nr 39 Ronny Frydenlund passerte meg ganske tidlig i løpet, men nådde han igjen oppover bakkene til børdalsvannet,
det ga en ekstra piff på oss.Fikk såvidt hilst på denne hyggelige mannen da han bomet en røyk av meg når jeg passerte han.Var kjempe fint ned fra Bingsbu til Espedalen, fin utsikt ned til dalen.
Fra Espedalen til Astridbekken var ren plankekjøring, var deilig å komme hjem til Vestfjellet.Opp Vendlia gikk som en lek, hundene var på hjemmebane. Låg bak Heritier Pierre-Antoine oppover bakkene.
Både kjører og hundene var fristet til å svinge inn til Megrunnsbua, jeg måtte få hundene inn på sporet igjen da de ville inn på skutersporet til hytta.Fra Megrunn til synsgardsetra var det igjen litt sundkjørte spor, men ikke så veldig tungt.
Da vi kom inn på 5 mils traseen ut på stormyre økte farten merktbart, nå skal vi hjem tenkte hundene.Det gikk kjempe lett fram til Astridbekken.
Jeg satte nok ikke verdensrekkord på å stelle hundene på skjekkpunkt, jeg fikk høre av Per at jeg hadde brukt 55 minutter på det:)
Var bare de eldre hundene som hvilte godt, unghundene satt nå der å stirret.Jeg tok ut Ronja fra løpet, å vurderte også å ta ut Panter.Anita hadde kokt med seg pølser på termos til meg, det smakte veldig godt nå.Det var mange hyggelige folk å prate med på sjekkpunk, ble kjent mange nye folk.
Jeg tok med Panter ut fra sjekkpungt læll, noe som viste seg senere at jeg gjorde feil.
Det gikk greit å komme seg ut fra sjekkpunktet, å hundene hadde en fin fart mot Espedalen.
Det var mye vind og dårlig sikt opp ved Megrunn, men det var såpass godt stikket at det var greit å finne fram.
Da vi kom til vegpasseringen i Espedalen stoppet hundene rett ovenfor vegen, det virket som om de ikke ville mer. De trodde nok at de skulle hjem, da det er her vi pleier å ha bilen når vi skal til Megrunnsbua.Jeg fikk de igang igjen.
Det gikk greit videre opp bakkene helt til jeg hadde en liten stopp på hundene for å rette opp i en liten linekluss, da var det over og ut.Panter ville ikke mer, han nektet å gå en meter til.
Jeg gikk fram å pratet, koste og dullet med han, fikk han omsider på føttene igjen, men da hadde resten av spannet også satt seg ned.De ville rett og slett ikke være med videre mot Skei.
Tanken på å komme oss til Skei nå vart uaktuelt for oss, for å få en ny stopp oppå høgfjellet i den vinden som var nå ville jeg ikke risikere.
Jeg hadde en helvetes jobb med å få snudd spannet, mange av hundene måtte jeg løse fra spannet for å få snudd.Nå var spannet snudd og alt klart til å kjøre de 3 km ned til Espedalen igjen, men de ville ikke starte.Jeg gikk lenge å koste og muntret opp spannet til å gå, byttet litt om på ledere osv.
Endelig fikk jeg de i gang igjen, vi kjørte 200 meter før det igjen var stopp. Fram å kose, le og late som at ingen ting hadde skjedd.Fikk de i gang igjen, nå klarte vi nesten dobbelt så langt før det igjen var stopp.100 meter til nå, så er det bratte nedoverbakker fram til Espedalen, mulig det blir enklere å få de til å gå nå tenkte jeg.
Fikk de omsider i gang igjen etter en stor posjon kosing, nå gikk det mye bedre, selv om spannet var nesten lengre i bredden en i lengden, så kom vi da oss framover. Pludselig møtte vi et spann ned i lia, så vi måtte stoppe, men heldivis virket det som om at det ga dem en ekstra piff, for nå var de enklere å få i gang igjen.Det gikk nå mer eller mindre greit ned til Espedalen igjen.
Det ble lange 3 km dette, men vi var kjempe glad både hunnene og jeg for at vi kom oss ned de 3 km.
Det var synd å få en slik stopp på mitt første sikkelige langdistanseløp, spesielt synd da jeg syntes det var så moro å fint helt fram til vi fikk denne stoppen.
Hva jeg gjør framover nå vet jeg ikke, Femundløpet ser nå uoppnålig ut for meg. Har mistet tilitten til hundene mine og de har nok gjort det samme til meg.At jeg måtte bryte er greit for meg, men usikkerheten om meg selv og hundene er det største slaget å få i trynet. Står tilbake med 1000 spørsmål.
Bilder og video fra løpet kommer i løpet av kvelden
søndag 11. januar 2009
EN GODT FORNØYD STIG
Da har hundene og kjører fått i seg mat.
Stig er ved godt mot og har brukt turen til å ta bilder og filme litt.
Det er jo natur-opplevelsene som i hovedsak er drivkraften for de fleste:-)
Stig har bestemt seg for å sette ut en hund ( Ronja ).
Han var også veldig usikker på om han skulle la Panter fortsette, men han lot tvilen komme han til gode pga rutine.
Panter er til vanlig en god hund og en god leder, men blir veldig gira når vi har løpetid i gården.
Det har vi hatt nå i over en uke, og panter har gått rundt -og rundt helle dagen. Dårlig matlyst og lite ivrig på å drikke gjør ikke saken noe bedre.
Men han skal være rutinert nok til å komme seg i godt hold til Skei igjen.
Stig starter ut igjen fra Astribekken kl 23.55.
God tur!!!
STIG INNE PÅ ASTRIBEKKEN!!!
Så kom mannen hvertfall jeg har ventet på i hele kveld:-)
Kom inn på en 38.plass med tiden 08.08.
En fin tid, selv om spannet er noe redusert.
Men ble en forbedring inn til Astribekken på nesten 04.30 t fra i fjor( uten at de løpene egentlig kan sammenlignes egentlig) Men det ble nok en bedre opplevelse for kjører.
Blir godt med mat og kaffe nå...og Stig skal jo som vanlig ha sin faste rasjon pølser, så de har jeg så klart med på termos:-)
BESTE TID INN TIL ASTRIBEKKEN!
Den beste tiden inn hadde Nina Skramstad(her for å hente vann), hun kjørte på 5t 55min.
Det er en kjempe tid!!!
Men bare ett min dårligere tid inn hadde Kjetil Backen.
Birgitte N Wærner kom inn på tiden 06.05t
Per Aksel Nilson på 06.08t, og Tore Bergby på 06.11
Så det er som dere ser tett i teten, så det blir spennende å se hvem som har mest krefter på slutten.
lørdag 10. januar 2009
RASK LØYPE!
Det ser ut til at det går unna på sporet ut fra Skeikampen. ca kl, 12,00 hadde 50 spann passert ute ved Lonhaugen ca. 20 km fra start. Birgitte Næss Werner lå på dette tidspunkt først i sporet. Hun startet ut som nr 8, kl. 10.06, og hun hadde tilbakelagt distansen på 59 min ifølge uoffisielle målinger.
Det ser ut til at det går unna på sporet ut fra Skeikampen. ca kl, 12,00 hadde 50 spann passert ute ved Lonhaugen ca. 20 km fra start. Birgitte Næss Werner lå på dette tidspunkt først i sporet. Hun startet ut som nr 8, kl. 10.06, og hun hadde tilbakelagt distansen på 59 min ifølge uoffisielle målinger.
PÅ GOD TUR OPPOVER MOT BØRKDALSVANNET!!!
Jeg fikk nå tlf fra Stig om at alt gikk bra, han kjører ikke så hardt fra starten og har
dermed blitt passert av noen spann, men han tok akkurat igjen nr 39 Ronny Frydenlund
når jeg snakket med han...det så ut som om det gikk litt tungt for Ronny akkurat nå.
Hørtes ut som om både hunder og kjører storkoste seg ute på tur:-)
Jeg fikk nå tlf fra Stig om at alt gikk bra, han kjører ikke så hardt fra starten og har
dermed blitt passert av noen spann, men han tok akkurat igjen nr 39 Ronny Frydenlund
når jeg snakket med han...det så ut som om det gikk litt tungt for Ronny akkurat nå.
Hørtes ut som om både hunder og kjører storkoste seg ute på tur:-)
Jeg snakket med Stig for nå litt over en time siden, starten hadde gått greit og
det var kjempe fint innover fjellet, men han hadde tapt ca 5 min trodde han pga
at han måtte sette Sky(bilde) litt lengre bak i spannet.
Så nå er det Ria og Bambus som leder ann.
Han hadde blitt kjørt forbi av en, mest sannsynelig var det Inger-Marie som startet rett etter.
fredag 9. januar 2009
Kjøremøte og førbankett er nå ferdig
På kjøremøte fikk vi besøk av ordføreren i Gausdal. Hun skraut av G-Maraton å ga oss en penge gave fra Gausdal Kommune.
Det var et kort og greit kjøremøte i år, uten alt for mye unyttig info, flott folkens.
Vi fikk god mat etter kjøremøte, egentlig fint med førbankett, får spist å roet ned nervene til morgendagen. Må innrømme at jeg har en del ugreie nerver til i morgen, men det blir borte når vi kommer oss ut i løypa.
Skal nå ut å pakke sleden, så da er alt klart til løp.
Gausdal 5 mila
Hanne Vinding deltok på Gausdal 5 mila for Team Kampesveen Vinding, - dette var hennes første løp, og hun kom fint fra start ... hadde en fin tur på en flott vinterdag, og kom i mål som nr 23 ut av 28 startende - på tiden : 03:22:59
Vi gratulerer Hanne med hennes plassering og ønsker lykke til i resten av sessongen
Neste løp for Team Kampesveen - Vinding er med Stig Kampesveen i førertrøyen, han skal kjøre Gausdal Helmaraton 11 Jan 2009 som er ca. 20 mil .... dette blir spendende og vi håper at Stig får en bra plassering i dette løp som arrangeres av vår egen klubb
lørdag 20. desember 2008
Hanne Vinding kjører 5 mila 3-dag jul.
Hanne Vinding blir den første som deltar på løp for Team Kampesveen-Vinding i år.
Dette blir hennes første løp, så det blir spennende å se hvordan det vil gå.
Hun får et godt spann å kjøre med, vil tro det blir plukket ut ca 10-11 hunder, halvblanding med unge og gamle hunder.
Kommer til å bli ganske likt spannet Stig skal kjøre på Gausdal Maraton og Femundløpet.
Vi ønsker Hanne og hundene lykke til.
Her er hundene Hanne kommer til å bruke.
torsdag 30. oktober 2008
Team Kampesveen-Vinding trolig først ute på sledeføre i år.
Vi prøvde oss på en sledetur nå i kveld. Vi reiste til fjells å kjørte på en fjellveg.
Litt lugget det i sleden, men har kjørt på verre føre.
Vi brukte kun seks hunder hver i kveld, for det er natuligvis dårlig med ankerfeste enda, så det var greit å starte litt forsiktig.
Det var kjempe deilig å stå på sleden igjen.
Vi har seriøse planer for helgen, vi pakker utstyret å reiser på leting etter sledeføre. Mest sansynlig så havner vi en plass rundt Jotunheimen, Vågå, Lom området.
mandag 20. oktober 2008
Valpekull 2008
søndag 19. oktober 2008
Gjestebok
På utallige oppfordringer har vi nå endelig fått gjestebok ..... da er det bare å skrive... alle er velkomne... hyggeligt å få hilsner fra folk som er innom siden ... uansett om du har noe på hjerte eller bare ønsker å si hei :-)
Gjesteboken finner du HER .. eller via menyen øverst på venstre side
Skriv i vei
Gjesteboken finner du HER .. eller via menyen øverst på venstre side
Skriv i vei
Lukten av vinter
Det skjer mye om dagen ... men da dagene blir kortere må man jobbe mer målbevist på å lage de store ting som helst skal gjøre i dagslys
Har fått satt (midlertidig) tak på hundegården ... da slipper vi å måke snø inne hos hundene :-) .. taket skal etter planen bare ligge til neste år ... da skal det settes opp en bedre og flottere utgave
Lukten av vinter er et faktum, og den kan komme når som helst ... bra det ... nå gleder vi oss :-) .. vinter er også en tid med kulde, - til tider veldig mye kulde... og det er for så vidt ok .. men man kan ikke unngå og tenke på våre 4 bente venner som ligger ute i kulden .. derfor valgte vi, da vi designet hundehusene våres at de skulle kunne isoleres .. nå er tiden kommet til å legge det i husene.... 20 mm isopor i siderne.. og 30 mm isopor i bunnen (ble lagt i da de ble bygget)
Klar til montering
Hundekassene er med dobbelt vegge
Isolering montert
Ferdig montert kasse, vinterklar
Det er godt å vite, når man sitter inne i huset, med fyr på peisen, en kopp frisk kaffe i hånden, -at alle hundene har det godt, selv i 20 minus ... det er sikket like mange meninger om isolering eller ikke ... men vi tenker slik at jo mere varme vi kan tilføre, desto mindre må hunden bruke av egen energi til å produsere varme nok for å holde seg varm .. dessuten har vi 2 hunder i hver kasse.
Skal prøve når det er 10 minus og ta en temperatur måling i kassene .. kunne bli interessant å vite hvordan status er.
Abonner på:
Innlegg (Atom)